Heihei!
Sånn da var et helvette unnagjort, da var det bare et litt mindre helvette igjen neste uke haha. Nå har jeg faktisk gjort det stunt at jeg så Fifty Shades of Grey. Jeg har lest bøkene og da filmen kom ut så skrev jeg et innlegg om Fifty Shades. Da kalte jeg innlegget for Fifty Shades of….tja og det har jeg ikke endra mening om etter å ha sett filmen. Jeg henger meg på et utsagn en venninne av meg ga etter å ha sett filmen på kino: Det eneste som var bra var bildene av Seattle Skyline og ellers kunne man like gjerne sovet. Jeg satt mer å spilte på mobilen enn jeg så film. Jeg syns det første actionfylte som skjer kommer i de 15 siste minuttene av filmen. Da var jeg oppmerksom på filmen og hva som skjedde, men ellers var det ikke akkurat hverken underholdende eller spennende. Det er jo vanlig at bøkene er bedre enn filmene, men dette syns jeg blir for håpløst. Jeg syns bøkene var ok, men når filmen da er verre enn ok, så er det noe som er feil. Dette er nå min personlige mening da.
Jeg må ærlig si at jeg ikke fulgte skikkelig med da jeg leste denne boken tror jeg. John Green har sin helt særegne evne til å gjemme hele fjell med informasjon imellom linjene. Det kan være små ting som følelsesmessige ting eller litt større ting som en hel tankerekke. Det er derfor jeg har en følelse av at jeg har snytt meg selv for en god leseopplevelse. Jeg tror jeg må vurdere å lese den om igjen. Her ser man forskjellen mellom «The Fault in our Stars» som jeg skrev om litt tidligere og denne. I TFS syns jeg Green er mer rett på sak enn det han er i «Looking for Alaska». Denne evnen til å skrive mellom linjene syns jeg er en ganske god evne forfattere har hvis de får det til. John Green syns jeg er ganske close til ekspert. Dette gjør boken også på sin måte litt mer spennende. Du får det ikke servert på sølvfat så man må tenke litt selv og det er jo litt hyggelig. Litteratur krever litt tenking til tider syns jeg.
Utgitt: 2005
Sjanger: Roman
Tema: Fiksjon, vennskap
– The Book Reader
